volio
Hjem
Tjenester
  • Automasjon
  • Overvåkning
  • Løsninger
  • Service
  • Engineering
  • EOS
Kontakt
volio
Hjem
Tjenester
  • Automasjon
  • Overvåkning
  • Løsninger
  • Service
  • Engineering
  • EOS
Kontakt
Mer
  • Hjem
  • Tjenester
    • Automasjon
    • Overvåkning
    • Løsninger
    • Service
    • Engineering
    • EOS
  • Kontakt
  • Hjem
  • Tjenester
    • Automasjon
    • Overvåkning
    • Løsninger
    • Service
    • Engineering
    • EOS
  • Kontakt

Spørsmål og svar, automasjon

Kontakt oss på post@volio.no hvis du ikke finner et svar på spørsmålet ditt.

Ja, et automasjonsselskap må ha en registrert installatør (faglig ansvarlig) dersom selskapet utfører arbeid på elektriske anlegg – som installasjon, prosjektering eller service. Dette er et krav fra myndighetene for å sikre at elektriske arbeider utføres trygt og i tråd med gjeldende regelverk.


Du kan selv sjekke om om selskapet har installatør og registret i elvirksomhetsregisteret. link til DSB


Hva betyr det å ha en installatør?

Med "installatør" menes en faglig ansvarlig person med godkjent utdanning og praksis. Denne personen har ansvar for at alt arbeid som utføres av virksomheten følger forskrifter og normer.


Når kreves installatør?

Et automasjonsselskap må ha en installatør dersom det:


  • Utfører elektroinstallasjoner i bygg, industri, skip eller landbruk
     
  • Koble til styreskap, motorer, sensorer eller annen automasjonsutrustning til det elektriske anlegget
     
  • Utfører feilsøking eller service på elektriske styresystemer
     
  • Driver med prosjektering av elektriske styringssystemer for lavspenningsanlegg
     

Når er det ikke krav?


Selskapet trenger ikke ha installatør hvis det kun jobber med:

  • Programmering og konfigurasjon av styresystemer (som PLS)
     
  • Mekanisk montering uten inngrep i det elektriske anlegget
     

Regelverk

Kravet til installatør er hjemlet i:

  • Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav (FEK) § 6 og § 8
     
  • Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) § 10
     
  • Registreringsplikt i Elvirksomhetsregisteret ved arbeid på elektriske anlegg
     

Virksomheter som omfattes av kravene, må være registrert hos DSB og ha en kvalifisert installatør som står som faglig ansvarlig.


Tips:

Dersom automasjonsselskapet ditt tilbyr tjenester som involverer arbeid på elektriske anlegg, bør du sørge for at dere har en godkjent installatør og er registrert i Elvirksomhetsregisteret. Dette gir både trygghet og tillit for kundene – og er pålagt av lovverket.



Ja, et automasjonsselskap må være registrert i Elvirksomhetsregisteret dersom det utfører arbeid som faller inn under kravene i forskriftene for elektriske anlegg – og det gjelder ikke bare installasjon, men også prosjektering og service.


Generelt er det slik at om en arbeider på andres elektriske anlegg skal en ha fagligansvarlig og være registrert i elvirksomhetsregisteret. Dette gjelder naturligvis også selskap som leverer tjenester innen automasjon.


Hva er Elvirksomhetsregisteret?


Elvirksomhetsregisteret er et offentlig register administrert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), og inneholder oversikt over alle virksomheter som har tillatelse til å utføre arbeid på elektriske anlegg i Norge. Volio er naturligvis registrert for å kunne tilby og utføre arbeid på elektriske anlegg link; elvirksomhetsregisteret




Når må automasjonsselskaper være registrert?


Automasjonsselskaper må være registrert hvis de utfører én eller flere av følgende typer arbeid:


✅ Installasjon:

  • Tilkobling av styringssystemer, motorer, frekvensomformere, PLS-er eller sensorer i elektriske anlegg
     
  • Arbeid på tavler, styreskap eller feltutstyr som er en del av det elektriske anlegget
     

✅ Prosjektering:

  • Utarbeidelse av tegninger, beregninger eller dokumentasjon for elektriske styringssystemer
     
  • Planlegging av elektriske installasjoner for automasjon og styring
     

✅ Service og vedlikehold:

  • Feilsøking, utskifting av komponenter eller modifikasjon på eksisterende elektriske installasjoner
     
  • Kontroll og testing av elektrisk utstyr i automasjonsanlegg
     

Når er registrering ikke nødvendig?


Registrering i Elvirksomhetsregisteret er vanligvis ikke nødvendig dersom virksomheten kun:

  • Utvikler eller programmerer systemer og styringslogikk (f.eks. PLS-programmering)
     
  • Leverer ferdig testede styreskap uten å koble dem til anlegget
     
  • Utfører mekanisk montasje, men ikke elektrisk arbeid
     

Regelverk og krav

Kravet om registrering og kvalifikasjoner er regulert gjennom:


  • Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr
     
  • Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg
     
  • FEL (Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg) § 10 – gjelder også for prosjektering
     
  • FEK (Forskrift om elektroforetak) § 6 og § 8 – stiller krav til faglig ansvarlig og registrering
     

Virksomheten må ha en faglig ansvarlig med riktig kvalifikasjon, og registreringen må være oppdatert i Elvirksomhetsregisteret hos DSB.


Tips:

Er du usikker på om din virksomhet må være registrert, eller om din leverandør er godkjent? Det er lurt å kontakte DSB eller sjekke direkte i Elvirksomhetsregisteret, slik at du følger gjeldende krav og unngår brudd på regelverket.


SCADA, driftskontroll og SD-anlegg (sentral driftskontroll) er begreper som brukes innen automasjon og overvåkning av tekniske anlegg, og handler i hovedsak om systemer som gir kontroll, overvåkning og styring av ulike funksjoner – ofte i bygg, industri, VA (vann og avløp), energi eller infrastruktur.

Selv om begrepene ofte brukes om hverandre, har de litt ulike betydninger og bruksområder.


Hva er SCADA?

SCADA står for Supervisory Control and Data Acquisition, og er et datasystem som brukes til å overvåke og styre industrielle prosesser. SCADA-systemer brukes gjerne i:

  • Industriell automasjon
     
  • Vann- og avløpsanlegg (VA)
     
  • Energianlegg og kraftforsyning
     
  • Fjernvarme og kjøling
     

Et SCADA-system samler inn data fra sensorer, PLS-er (programmable logic controllers) og annet utstyr i anlegget, og viser det i et grafisk grensesnitt. Operatøren kan overvåke tilstand, styre utstyr, sette alarmer og hente ut historikk og rapporter.


Hva er driftskontroll?

Driftskontroll er en mer generell betegnelse på systemer og rutiner for å overvåke og styre tekniske installasjoner – både i industri og bygg. SCADA er et type driftskontrollsystem, men begrepet driftskontroll kan også dekke enklere løsninger, som f.eks.:

  • Fjernovervåkning via webgrensesnitt
     
  • Alarmhåndtering for driftspersonell
     
  • Kontrollsystemer integrert i små tekniske anlegg
     

Driftskontrollsystemer hjelper bedrifter med å optimalisere drift, redusere energibruk og sikre pålitelighet.


Hva er SD-anlegg?

SD-anlegg, eller Sentral Driftskontroll-anlegg, er en type styringssystem som brukes spesielt i bygningstekniske anlegg – som ventilasjon, varme, kjøling, lys og adgangskontroll. SD-anlegg brukes ofte i:

  • Kontorbygg
     
  • Skoler og offentlige bygg
     
  • Sykehus og næringsbygg
     

SD-anlegg gir brukeren en sentral oversikt over tekniske systemer i bygget, og gjør det mulig å styre og automatisere drift basert på tid, temperatur, tilstedeværelse eller andre faktorer. Mange moderne SD-anlegg integrerer også energistyring og vedlikeholdsplaner.


Hvorfor er dette viktig?

Både SCADA, driftskontroll og SD-anlegg er kritiske verktøy i moderne automasjon, og bidrar til:

  • Økt driftssikkerhet
     
  • Redusert energiforbruk
     
  • Forenklet vedlikehold
     
  • Bedre oversikt og kontroll
     

Trenger du hjelp med implementering av SCADA, SD-anlegg eller andre løsninger for styring og overvåkning? Kontakt oss for skreddersydde løsninger tilpasset ditt anlegg.


IoT (Internet of Things) er et bredt begrep som beskriver et nettverk av fysiske enheter koblet til internett for å samle inn og utveksle data. Det kan være alt fra temperatursensorer og kameraer til smarte strømmålere og industrielle maskiner. IoT brukes innen alt fra byggautomasjon og industriell styring til smarte byer og energiovervåkning.

NB-IoT (Narrowband IoT) er en spesialisert type IoT-teknologi utviklet for å koble enkle enheter til internett over mobilnettverk. Det er en lavbåndbredde, energieffektiv og kostnadseffektiv kommunikasjonsprotokoll som egner seg godt for enheter som:

  • Sender små datamengder
     
  • Har behov for lang batterilevetid
     
  • Er plassert steder med vanskelig dekning (f.eks. i kjellere eller utendørs skap)
     

Hovedforskjellene:


Definisjon

  • IoT er Samlebetegnelse for oppkoblede enheter
  • NB-IoT Smalbåndsteknologi innen IoT


Kommunikasjon

  • IoT; WiFi, Bluetooth, Zigbee, 4G, 5G m.m.
  • NB-IoT; Mobilnett (LTE)


Bruksområder

  • IoT; Alt fra smarte hjem til industri
  • NB-IoT; Enkle sensorer og målere


Strømforbruk

  • IoT;Varierer
  • NB-IoT; Svært lavt (år med batteri)


Dataoverføring

  • IoT; Fra liten til stor datamengde
  • NB-IoT; Små og sjeldne datapakker 


NB-IoT er altså en delmengde av IoT, og egner seg spesielt godt der det er behov for pålitelig, trådløs tilkobling over store områder, uten at enhetene trenger mye strøm eller stor båndbredde.


IoT (Internet of Things) og 5G er to forskjellige teknologier, men de henger tett sammen og utfyller hverandre – spesielt innen automasjon, styring og overvåkning.


Hva er IoT?

IoT, eller tingenes internett, handler om å koble fysiske enheter til internett slik at de kan kommunisere og dele data. Dette kan være alt fra sensorer og målere til maskiner og bygningsteknologi. IoT muliggjør smartere styring, overvåkning og automatisering av systemer i sanntid.


Hva er 5G?

5G er den femte generasjonen av mobilnettverk. Det gir høyere hastigheter, lavere forsinkelse (latency) og mulighet til å koble til mange flere enheter samtidig – noe som er spesielt viktig i fremtidens IoT-løsninger.


Forskjellen kort oppsummert:


Hva det er

  • IoT; Nettverk av oppkoblede enheter
  • 5G; Mobilnett-teknologi (nettverket)


Hovedfunksjon

  • IoT; Samle inn, sende og motta data
  • 5G; Transportere data raskt og effektivt


Bruksområde

  • IoT; Automasjon, overvåkning, styring
  • 5G; Mobil kommunikasjon, IoT, video, mm.


Sammenheng

  • IoT; Trenger et nettverk for å fungere
  • 5G; Et nettverk som gjør IoT mer effektivt 


Hvordan henger de sammen?

5G er et mulig kommunikasjonsmiddel for IoT-enheter, spesielt der det kreves høy hastighet, lav forsinkelse og stor kapasitet – som i smarte fabrikker, avansert industriell automasjon eller sanntidsvideo fra overvåkningskameraer.

Kort sagt: IoT er "enhetene", mens 5G er "veien" de bruker for å kommunisere


IoT står for Internet of Things, eller «tingenes internett» på norsk. Det refererer til et nettverk av fysiske enheter som er koblet til internett og kan samle inn, sende og motta data. Disse enhetene kan være alt fra sensorer, maskiner, og lysbrytere til HVAC-systemer og sikkerhetskameraer.

Innen automasjon, styring og overvåkning brukes IoT til å koble sammen ulike systemer slik at de kan kommunisere med hverandre og fungere mer effektivt. Eksempler inkluderer:

  • Industriell automasjon, hvor maskiner kan overvåkes og styres i sanntid for å optimalisere produksjonen.
     
  • Byggautomasjon, der lys, varme og ventilasjon tilpasses automatisk etter behov.
     
  • Energistyring, hvor strømforbruket kan analyseres og reduseres gjennom smarte målinger og fjernstyring.
     

IoT gjør det mulig å få økt kontroll, bedre innsikt og lavere driftskostnader, fordi systemene kontinuerlig samler data som kan brukes til vedlikehold, feilsøking og optimalisering.


Å bruke en automasjonsleverandør som ikke er registrert i Elvirksomhetsregisteret kan få alvorlige konsekvenser, både juridisk, økonomisk og sikkerhetsmessig.

I følge norsk regelverk er det eier av det elektriske anlegget – enten det er en bedrift, byggherre eller privatperson – som har det overordnede ansvaret for at arbeid på anlegget utføres av en virksomhet med nødvendige godkjenninger og kvalifikasjoner.


Konsekvenser ved å bruke uregistrert leverandør:

❌ Ulovlig arbeid

Arbeid på elektriske anlegg som utføres av uregistrerte virksomheter er ikke lovlig. Slike installasjoner kan bli avvist ved kontroll eller krevd bygget om av godkjent fagperson.

⚠️ Økt risiko for feil og brann

Mangel på kompetanse og fravær av faglig ansvarlig øker risikoen for feilinstallasjoner, som kan føre til driftsavbrudd, skade på utstyr eller i verste fall brann.

🚫 Brudd på regelverk

Bruk av uregistrert automasjonsleverandør er et brudd på kravene i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) og forskrift om elektroforetak (FEK). Eier av anlegget kan holdes ansvarlig, og kan i enkelte tilfeller bli møtt med tilsyn, pålegg eller gebyrer.

💰 Forsikring og garanti kan bortfalle

Dersom det oppstår en skade som skyldes arbeid utført av en ikke-godkjent virksomhet, kan det føre til at forsikringsselskap eller leverandører ikke dekker skadene. Det kan gi store økonomiske konsekvenser.


Eier har ansvar for å kontrollere leverandøren

Det er eierens ansvar å sørge for at automasjonsselskapet er registrert i Elvirksomhetsregisteret og har en kvalifisert faglig ansvarlig (installatør). Dette gjelder både for installasjon, prosjektering og servicearbeid på elektriske styringssystemer.

Du kan enkelt kontrollere dette ved å søke opp virksomheten på:
👉 elvirksomhetsregisteret.dsb.no


Anbefaling:

Velg alltid en registrert og godkjent automasjonsleverandør. Det sikrer ikke bare trygg og forskriftsmessig installasjon, men beskytter deg som anleggseier mot uforutsette problemer. Å velge riktig er ikke bare smart – det er et lovpålagt ansvar.



Hvis du bruker en automasjonsleverandør som ikke har installatør (faglig ansvarlig), kan det føre til ulovlig installasjonsarbeid, sikkerhetsrisiko og tap av garantier og forsikringer.

I Norge stiller myndighetene krav om at alle virksomheter som arbeider med elektriske anlegg – inkludert automasjonssystemer – må ha en faglig ansvarlig person, ofte kalt installatør, med godkjent elektrokompetanse. Uten dette oppfyller ikke selskapet kravene for å utføre arbeid på elektriske anlegg.


Hva er en faglig ansvarlig?

En faglig ansvarlig (installatør) er en person med dokumentert utdanning og praksis innen elektro, og som har ansvar for at arbeidet som utføres av virksomheten oppfyller kravene i gjeldende lover og forskrifter.

Denne rollen er obligatorisk for at en virksomhet skal kunne være registrert i Elvirksomhetsregisteret, som er lovpålagt ved arbeid på elektriske anlegg.


Risiko ved å bruke leverandør uten installatør:

⚠️ Ulovlig arbeid

Arbeid utført av en virksomhet uten installatør er ikke lovlig, og det kan føre til at anlegget ikke godkjennes. Arbeidet må da utføres på nytt av godkjent aktør.

🔥 Sikkerhetsrisiko

Uten en faglig ansvarlig er det høyere risiko for feilinstallasjoner, driftsproblemer eller i verste fall brann.

🚫 Brudd på regelverk

Både automasjonsleverandøren og eieren av det elektriske anlegget kan stå ansvarlig for brudd på regelverket – blant annet Forskrift om elektroforetak (FEK) og Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL).

💰 Forsikring og garanti kan bortfalle

Hvis det oppstår feil eller skader, kan manglende installatør føre til at forsikringen ikke dekker tapet, og at produkt- og installasjonsgarantier ikke gjelder.


Eier har ansvar for å kontrollere kvalifikasjoner

Det er anleggseiers ansvar å sørge for at den som utfører elektrisk arbeid har nødvendige godkjenninger. Leverandøren skal:

  • Være registrert i Elvirksomhetsregisteret
     
  • Ha en godkjent faglig ansvarlig (installatør)
     

Du kan enkelt kontrollere dette på:
👉 elvirksomhetsregisteret.dsb.no


Anbefaling:

Velg alltid en automasjonsleverandør som er registrert i Elvirksomhetsregisteret og har en godkjent faglig ansvarlig (installatør). Det er den beste måten å sikre kvalitet, sikkerhet og samsvar med norske forskrifter – og et krav du som eier ikke kan overse.



EOS står for Energioppfølgingssystem, og er et digitalt verktøy som brukes til å måle, overvåke og analysere energiforbruk i bygninger, anlegg eller virksomheter. Målet med et EOS er å gi oversikt over hvor og hvordan energi brukes – slik at man kan identifisere energisløsing, optimalisere drift og redusere kostnader.

EOS er en sentral del av moderne energi- og miljøledelse, og brukes både i privat næringsliv, offentlig sektor og industri.


Hva gjør et energioppfølgingssystem?

Et EOS samler data fra ulike energimålere og sensorer i bygget, for eksempel:

  • Strømforbruk
  • Fjernvarme/kjøling
  • Vannforbruk
  • Trykkluft eller andre energibærere
     

Disse dataene vises i en programvareplattform eller et dashbord, hvor brukeren kan:

  • Se forbruk i sanntid
  • Analysere historisk data og trender
  • Motta varsler ved unormalt forbruk
  • Lage rapporter og dokumentasjon for energiledelse eller miljøsertifiseringer
     

Hvem bruker EOS?

Energioppfølgingssystemer brukes av:

  • Driftsansvarlige i næringsbygg og industribygg
  • Kommuner og offentlige byggforvaltere
  • Miljøledere og energirådgivere
  • Bedrifter med bærekraftsmål eller energikrav
     

EOS bidrar til å oppfylle krav i energiforskrifter (TEK, energimerking, ENØK) og kan være et nyttig verktøy for å nå målene i ISO 50001 (energiledelsessystemer).


ISO 50001 er en internasjonal standard for energiledelsessystemer (EnMS). Den gir en strukturert metode for virksomheter som ønsker å systematisk forbedre sin energieffektivitet, redusere energiforbruket og kutte klimagassutslipp.

Standarden kan brukes av alle typer organisasjoner – fra industribedrifter og næringsbygg til offentlige virksomheter – og er et viktig verktøy for bedrifter som tar bærekraft, energieffektivitet og miljøansvar på alvor.

Hva er målet med ISO 50001?

Formålet med ISO 50001 er å hjelpe virksomheter med å:

  • Få oversikt og kontroll over energibruken
     
  • Redusere energikostnader gjennom målrettede tiltak
     
  • Forbedre miljøprestasjon ved å kutte utslipp og energisløsing
     
  • Etablere en kontinuerlig forbedringsprosess innen energiledelse
     

Hvordan fungerer ISO 50001?

ISO 50001 bygger på den velkjente PDCA-modellen (Plan–Do–Check–Act), og består av flere kjerneelementer:

  1. Kartlegging av energibruk og identifisering av forbedringsområder
     
  2. Fastsettelse av energimål og indikatorer
     
  3. Tiltaksplaner og gjennomføring av energisparende tiltak
     
  4. Måling, overvåkning og rapportering
     
  5. Revisjon og kontinuerlig forbedring
     

For å støtte dette arbeidet brukes ofte EOS (energioppfølgingssystemer), SD-anlegg og annen automatikk som gjør det mulig å hente inn og analysere energidata.


ISO 50001 og automasjon

Automasjon og styringssystemer er ofte en nøkkel til å oppnå kravene i ISO 50001. Ved å kombinere et godt energiledelsessystem med SCADA, SD-anlegg og EOS, kan man automatisere energisparende tiltak og dokumentere effekt over tid.

Kort oppsummert:

ISO 50001 er en global standard for energiledelse, som hjelper virksomheter med å redusere energiforbruk og klimagassutslipp gjennom strukturert og målrettet arbeid.
 

Ønsker du hjelp til å integrere energistyring og automatisering som en del av ISO 50001-arbeidet? Vi hjelper deg gjerne med løsninger som gir både kontroll og resultater.


Copyright © 2025 volio.no - Med enerett.

  • Spørsmål og svar
  • personvern

Dette nettstedet benytter informasjonskapsler.

Vi bruker informasjonskapsler til å analysere nettstedstrafikk og til å optimalisere nettstedsopplevelsen din. Ved å godta vår bruk av informasjonskapsler, vil dataene dine bli samlet med alle andre brukerdata.

Godta